Kontakt med oss

Forsvar

'Hendelser kan katalysere, presse historien og skape et gjennombrudd' Borrell

Publisert

on

EUs forsvarsministre møttes for et uformelt råd for å diskutere EUs strategiske kompass - EUs plan for å styrke sine evner og evne til å reagere innen sikkerhet og forsvar - blant andre spørsmål. På vei inn i møtet sa EUs høyrepresentant Josep Borrell at de siste hendelsene i Afghanistan kan virke som en katalysator og føre til et gjennombrudd på dette området. 

Ministrene møtes igjen i november for å presentere et komplett papir. Det 'strategiske kompasset' har fire elementer: krisehåndtering, motstandskraft, kompetanseheving og partnerskap. Det har alltid vært et gjespende gap mellom retorikken om EUs ambisjoner på dette feltet og virkeligheten. 

Storbritannia da det var et EU -medlem var motvillig til å delta for alvor, og foretrakk NATO som sitt fokus. Da Macron kalte NATO "hjernedød" ble han sterkt kritisert, flere østlige medlemmer har også hatt et NATO -fokus, og Tyskland har alltid virket motvillig til å lede på dette feltet.

Annonse

Etter gårsdagens møte (2. september) publiserte den tyske føderale forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer en lang twitter-tråd som presenterte noen "nøkterne sannheter". Kramp-Karrenbauer sa at europeere måtte trekke seg fra Afghanistan på grunn av Europas egen mangel på militær evne. Hun beskrev situasjonen som et alvorlig slag, men framstilte det ikke som et valg mellom NATO og USA eller begge deler, men som øyeblikket for Europa å jobbe sammen for å gjøre den vestlige alliansen sterkere og sette den på lik linje med OSS. ·

Det sentrale problemet er hvordan EU kan bruke sine militære evner og gjøre beslutningsprosessene mer effektive med felles øvelser og felles oppdrag. Kramp-Karrenbauer etterlyser bruk av traktatens artikkel 44 som tillater "koalisjoner av de villige". Hun vil at EU skal definere regionalt ansvar for sikkerhet, felles opplæring av spesialstyrker og felles organisering av viktige ferdigheter som strategisk lufttransport og satellittrekognosering. Det gjenstår å se om momentum etter hendelser i Afghanistan kan opprettholdes. 

Annonse

Forsvar

"Europa kan - og bør klart - være i stand til og villig til å gjøre mer på egen hånd", von der Leyen

Publisert

on

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen reflekterte over den bratte slutten på NATO -oppdraget i Afghanistan i sin 'State of the EU' (SOTEU) tale. Sommerens hendelser har gitt European European Union en ny impuls. 

Von der Leyen beskrev situasjonen som å reise "dypt bekymringsfulle spørsmål" for NATOs allierte, med konsekvensene for afghanere, tjenestemenn og kvinner, så vel som for diplomatiske og bistandsarbeidere. Von der Leyen kunngjorde at hun forventet en felles EU-NATO-uttalelse som skulle presenteres før slutten av året, og sa at "vi" for tiden jobber med dette med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

European Defence Union

Annonse

Mange har vært kritiske til EUs unnlatelse av å bruke sine slaggrupper. Von der Leyen angrep saken direkte: "Du kan ha de mest avanserte kreftene i verden - men hvis du aldri er forberedt på å bruke dem - til hvilken nytte er det?" Hun sa at problemet ikke var mangel på kapasitet, men mangel på politisk vilje. 

Von der Leyen sa at det kommende strategiske kompassdokumentet, som skal avsluttes i november, er nøkkelen til denne diskusjonen: “Vi må bestemme hvordan vi kan bruke alle mulighetene som allerede er i traktaten. Derfor vil president Macron og jeg under det franske presidentskapet innkalle til et toppmøte om europeisk forsvar. Det er på tide at Europa går opp til neste nivå. ”

Von der Leyen etterlyste større informasjonsdeling for bedre situasjonsbevissthet, deling av etterretning og informasjon, samt å samle alle tjenester fra bistandstilbydere til de som kunne lede på politiopplæring. For det andre ba hun om forbedret interoperabilitet gjennom vanlige europeiske plattformer, på alt fra jagerfly til droner. Hun kastet ideen om å frafalle moms ved kjøp av forsvarsutstyr utviklet og produsert i EU, og hevdet at dette ville hjelpe interoperabilitet og redusere avhengigheten. Til slutt sa hun om cyber at EU trengte en europeisk cyberforsvarspolitikk, inkludert lovgivning om felles standarder under en ny europeisk cyberresilience Act.

Annonse

Hva venter vi på?

Etter von der Leyens tale sa formann for European Peoples 'Party Manfred Weber MEP: «Jeg ønsker initiativene fra forsvarsrådet i Ljubjana hjertelig velkommen. Men hva venter vi på? Lisboa -traktaten gir oss alle alternativer, så la oss gjøre det og la oss gjøre det nå. ” Han sa at president Biden allerede hadde gjort det klart at USA ikke lenger ønsket å være verdens politimann og la til at både Kina og Russland ventet på å fylle tomrummet: “Vi ville våkne opp i en verden der barna våre ikke vil ha det å leve."

Fortsett å lese

9

20 år siden 9/11: Uttalelse fra den høye representanten/visepresident Josep Borrell

Publisert

on

September 11 drepte nesten 2001 mennesker og skadet over 3,000 mennesker det dødeligste angrepet i USAs historie da kaprede passasjerfly flyter ned i World Trade Center, Pentagon og inn i et felt i Somerset County, Pennsylvania.

Vi hedrer minnet om de som mistet livet på denne dagen, for 20 år siden. Ofre for terrorisme blir ikke glemt. Jeg uttrykker min inderlige medfølelse med det amerikanske folket, spesielt de som mistet sine nærmeste i angrepene. Terrorangrep er angrep mot oss alle.

9/11 markerte en sving i historien. Det endret grunnleggende den globale politiske agendaen-for første gang påkalte NATO artikkel 5, slik at medlemmene kunne svare sammen i selvforsvar, og den startet krigen mot Afghanistan.

Annonse

20 år senere forblir terrorgrupper som Al Qaida og Da'esh aktive og virulente mange steder i verden, for eksempel i Sahel, Midtøsten og Afghanistan. Angrepene deres har forårsaket tusenvis av ofre rundt om i verden, enorme smerter og lidelser. De prøver å ødelegge liv, skade lokalsamfunn og endre livsstilen vår. De prøver å destabilisere land som helhet, og de er spesielt utsatt for skjøre samfunn, men også våre vestlige demokratier og verdiene vi står for. De minner oss om at terrorisme er en trussel vi lever med hver dag.

Nå, som da, står vi fast bestemt på å bekjempe terrorisme i alle dens former, hvor som helst. Vi står i beundring, ydmykhet og takknemlighet til de som risikerer livet for å beskytte oss mot denne trusselen og de som reagerer i kjølvannet av angrepene.

Vår erfaring mot terrorisme har lært oss at det ikke er noen enkle svar eller raske løsninger. Å reagere på terrorisme og voldelig ekstremisme med makt og militær makt alene vil ikke hjelpe å vinne hjerter og sinn. EU har derfor tatt en integrert tilnærming, taklet grunnårsakene til voldelig ekstremisme, kuttet av terroristenes finansieringskilder og dempet terrorinnhold på nettet. Fem EU -sikkerhets- og forsvarsoppdrag rundt om i verden har mandat til å bidra til kampen mot terrorisme. I alle våre anstrengelser forplikter vi oss til å beskytte uskyldige liv, våre innbyggere og våre verdier, samt å opprettholde menneskerettigheter og folkerett.

Annonse

De siste hendelsene i Afghanistan tvinger oss til å revurdere vår tilnærming, i samarbeid med våre strategiske partnere, for eksempel USA og gjennom multilateral innsats, inkludert med FN, Global Coalition to Defeat Da'esh og Global Counter Terrorism Forum (GCTF ).

På denne dagen skal vi ikke glemme at den eneste veien videre er å stå samlet og fast mot alle som søker å skade og splitte samfunnene våre. EU vil fortsette å samarbeide med USA og alle dets partnere for å gjøre denne verden til et tryggere sted.

Fortsett å lese

Utdannelse

Uttalelse fra kommisjonær for krisehåndtering Janez Lenarčič på den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep

Publisert

on

I anledning den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep (9. september) bekrefter EU på nytt sitt engasjement for å fremme og beskytte hvert barns rett til å vokse i et trygt miljø, ha tilgang til kvalitetsopplæring og bygge et bedre og mer fredelig fremtid, sier Janez Lenarčič (bildet).

Angrep på skoler, studenter og lærere har en ødeleggende innvirkning på tilgang til utdanning, utdanningssystemer og samfunnsutvikling. Dessverre øker forekomsten deres i en alarmerende hastighet. Dette er altfor klart fra den siste utviklingen i Afghanistan, og krisene i Etiopia, Tsjad, Afrikas Sahel -region, i Syria, Jemen eller Myanmar, blant mange andre. Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep har identifisert mer enn 2,400 angrep på utdanningsfasiliteter, studenter og lærere i 2020, en økning på 33 prosent siden 2019.

Angrep på utdanning utgjør også brudd på internasjonal humanitær lov, regelverket som søker å begrense virkningene av væpnet konflikt. Slike brudd multipliserer, mens gjerningsmennene deres sjelden blir tatt til ansvar. I denne oppfatningen setter vi konsekvens av internasjonal humanitær lov konsekvent i sentrum for EUs eksterne handlinger. Som en av de største humanitære giverne vil EU derfor fortsette å fremme og gå inn for global respekt for internasjonal humanitær lov, både av stater og ikke-statlige væpnede grupper under en væpnet konflikt.

Annonse

Utover ødeleggelse av fasiliteter, resulterer angrep på utdanning i langvarig suspensjon av læring og undervisning, øker risikoen for frafall fra skolen, fører til tvangsarbeid og rekruttering av væpnede grupper og styrker. Skolelukninger forsterker eksponeringen for alle former for vold, inkludert seksuell og kjønnsbasert vold eller tidlig og tvangsekteskap, hvor nivåene har økt drastisk under COVID-19-pandemien.

COVID-19-pandemien avslørte og forverret sårbarheten til utdanning over hele verden. Nå, mer enn noensinne, må vi minimere forstyrrelser i utdanningsforstyrrelser og sikre at barn kan lære om sikkerhet og beskyttelse.

Utdanningssikkerhet, inkludert videre engasjement i Safe Schools -erklæringen, er en integrert del av vårt arbeid for å beskytte og fremme retten til utdanning for hver jente og gutt.

Annonse

Å reagere på og forhindre angrep på skoler, støtte beskyttende aspekter ved utdanning og beskytte elever og lærere krever en koordinert og tverrsektoriell tilnærming.

Gjennom EU-finansierte prosjekter innen utdanning i nødstilfeller hjelper vi med å redusere og redusere risikoen ved væpnet konflikt.

EU er fortsatt i forkant med å støtte utdanning i nødstilfeller, og bruker 10% av sitt humanitære bistandsbudsjett til å støtte tilgang, kvalitet og beskyttelse av utdanning.

Mer informasjon

Faktaark - Utdanning i nødstilfeller

Fortsett å lese
Annonse
Annonse
Annonse

Trender