#Brexit - EUs forhandler og rådssjef forteller til May: 'Ingen reforhandling'

EUs sjef for brexit-forhandler fortalte Storbritannia onsdag (30. januar) at tiden var for kort til å finne et alternativ til den irske grenseordningen som ble avtalt i deres skilsmisseavtale, slik London ønsker, og at denne avtalen ikke var åpen for reforhandling. skrive Guy Faulconbridge og Gabriela Baczynska.

Med bare to måneder igjen før Storbritannia ved lov skal forlate EU, instruerte et knapt flertall i det britiske parlamentet May på tirsdag om å reise tilbake til Brussel for å revidere det som uten tvil er den mest vanskelige delen av avtalen.

Michel Barnier (avbildet) fortalte Frankrikes RTL-radio at de to år lange skilsmisseforhandlingene hadde sett etter et alternativ til den "irske bakstopperen", designet for å sikre at grensen mellom EU-medlemmet Irland og den britiske provinsen Nord-Irland, lenge en scene for sekterisk vold, forblir fri for grenseposter.

"Ingen, på noen av sidene, var i stand til å si hvilken ordning som ville være nødvendig for å sikre kontroll av varer, dyr og varer uten å ha en grense," sa Barnier. "Vi har verken tid eller teknologi."

Usikkerheten på den 11. timen lar britiske investorer og allierte forsøke å måle om krisen vil ende opp i en avtale, en kaotisk "no-deal" Brexit 29. mars, en forsinkelse eller ingen Brexit i det hele tatt.

I hovedsak vil May bruke den implisitte trusselen om en "no-deal" Brexit for å søke en avtale fra de andre 27 medlemmene av EU, hvis samlede økonomi er omtrent seks ganger så stor som Storbritannias.

Men det europeiske svaret har vært samlet og sløvt.

Annonse

«Uttaksavtalen er ikke åpen for reforhandling», tvitret president Donald Tusk i Det europeiske råd i det han sa var en melding til May. «I går fant vi ut hva Storbritannia ikke vil ha. Men vi vet fortsatt ikke hva Storbritannia ønsker.»

EU-tjenestemenn sa at Tusk og May hadde 45 minutter med "oppriktige" diskusjoner. Tusk understreket at det er opp til May å komme tilbake til EU med et forslag om at hun kan overbevise EU om å få flertall i parlamentet.

EU-ledere i desember trodde rett og slett ikke at May kunne få flertall hvis de ga henne det hun ville, og derfor ga de seg ikke. For at de skal flytte nå, må hun vise dem at alt de gir vil være den endelige avtalen, og det vil bli akseptert.

May indikerte at hun forsto dette, men ga ingen indikasjon på hva hun kunne be om eller om tidslinjen for hennes neste skritt, selv om hun indikerte at møter i Brussel ville være nyttige på et tidspunkt, sa tjenestemennene.

Tusk gjorde det klart at det er opp til Storbritannia å komme med løsninger, ikke EU.

Simon Coveney, utenriksminister i Irland, hvis økonomi står til å lide mest av en "no-deal" Brexit, sa at Storbritannia ikke hadde tilbudt noen mulig måte å holde grensen åpen på:

"Det vi blir bedt om å gjøre her er å gå på akkord med en løsning som fungerer, og erstatte den med ønsketenkning."

Og den irske statsministeren Leo Varadkar fortalte May på telefon at «den siste utviklingen hadde forsterket behovet for en bakstopper som er juridisk robust og gjennomførbar i praksis», sa en talsmann for den irske regjeringen.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sa at sjansene for en "no-deal" exit hadde økt, og valutahandlere tok også dette synet da pund handlet rundt 1.3070 dollar, mer enn en cent ned fra nivået før lovgiverne stemte på tirsdag. [GBP/]

EU-kilder sa at ytterligere avklaringer, uttalelser eller forsikringer om bakstopperen kan være mulig, uten å gjenåpne avtalen.

Men May sier hun trenger mer – en juridisk bindende endring. Hun har som mål å få parlamentets godkjenning for en revidert avtale 13. februar. Hvis det mislykkes, vil parlamentet stemme over neste trinn 14. februar.

Denne fristen øker presset på dedikerte Brexiteers i det konservative partiet som frykter motstandere vil prøve å utsette og til slutt hindre Storbritannias exit.

Både Mays konservative og det største opposisjonelle Arbeiderpartiet er formelt forpliktet til å gjennomføre Brexit, men internt delt i hvordan eller til og med om de skal gjøre det.

Brexiteers aksepterer at det sannsynligvis vil være noen kortsiktige økonomiske smerter, men sier at Storbritannia vil trives på lang sikt hvis de skjæres løs fra europeiske regler. Pro-europeere sier at Storbritannias exit vil gjøre det fattigere, redusere dets globale innflytelse, undergrave Londons posisjon som en global finanshovedstad og svekke Vesten.

Storbritannia stemte 52% til 48% for å forlate EU i en folkeavstemning i 2016. Brexit-tilhengere sier det ville forråde demokratiet å unnlate å handle på det mandatet. Motstanderne sier at velgerne kan ha ombestemt seg nå som detaljene blir klarere.

Opposisjonens Labour-leder Jeremy Corbyn, som går inn for et mye tettere forhold til EU, bygget rundt en tollunion, møtte May for å diskutere Brexit.

"Jeremy argumenterte for vår alternative plan," sa talspersonen, og la til at tonen hadde vært "alvorlig og engasjert" og at de to hadde avtalt å møtes igjen.

Hvis May ikke kan få en avtale, vil standardalternativet være å forlate EU brått uten noen avtale i det hele tatt, noe bedrifter sier vil forårsake kaos og forstyrre forsyningskjeder for basisvarer.

"Dette vil ramme Storbritannia hardere enn andre," sa det tyske økonomidepartementet Peter Altmaier. "De kommende dagene må brukes til å endelig forhindre en hard Brexit."

Britiske lovgivere godkjente tirsdag også et forslag som oppfordrer regjeringen til å forhindre en avtaleløs exit, og sender et signal om at et flertall er imot det. De avviste imidlertid to endringsforslag som angir en klar vei for parlamentet for å forhindre det.

Mange selskapssjefer er forferdet over Londons håndtering av Brexit og sier at det allerede har skadet Storbritannias rykte som Europas fremste reisemål for utenlandske investeringer.

Investeringsbanken Goldman Sachs økte sannsynligheten for en brexit uten avtale til 15 % fra 10 %, holdt sannsynligheten for en forsinket brexit på 50 %, og reviderte ned sannsynligheten for ingen brexit til 35 % fra 40 %.

Del denne artikkelen: