#Refugees: 'Det er et reelt behov for å beskytte kvinner og barn'

Europaparlamentet har viet årets internasjonale kvinnedag til kvinnelige flyktninger i EU. De snakket med MEP Mary Honeyball, et britisk medlem av S & D-gruppen, og den franske fotografen Marie Dorigny (begge på bildet) for å få syn på deres situasjon ettersom de begge er eksperter på det. Honeyball har skrevet en rapport om kvinnelige flyktninger, som MEP-er stemmer om i plenum tirsdag 8. mars, mens Dorigny reiste til Hellas, den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Tyskland for å lage en rapport om kvinnelige flyktninger for parlamentet.

Krig, menneskerettighetsbrudd og fattigdom har ført til et økende antall mennesker som søker beskyttelse i Europa. Hva er situasjonen for kvinner?

Mary Honeyball: En forferdelig mange kvinner står overfor vold, ikke bare i landet de kommer fra, men også under reisen. Det er et reelt behov for å beskytte kvinner og barn. Kvinner har forskjellige slags behov fra menn.

Statistikk viser at i 2015 flere menn nådd EU enn kvinner og barn. Hvorfor det?

Honeyball: De siste tallene viser at det nå er flere kvinner som kommer. Jeg tror at mennene drar først fordi de blir sendt videre for å finne ut hvordan det kommer til å være der når familiene deres kommer. Kvinnene og barna kommer senere. Og det er noe vi ser nå.

Marie Dorigny: De nyeste UNHCRs statistikk viser at kvinner og barn utgjør nå opptil 55% av flyktningene som kommer til Europa.

Annonse

Hvilke risikoer er kvinner og jenter utsatt for når flykter til Europa?

Honeyball: De blir møtt med vold at de har blitt flyktet fra i hjemlandet; vold på reisen, veldig ofte fra smuglere og bakmenn, og dessverre noen ganger også fra andre flyktninger. Det er en voldsom situasjon i seg selv. Kvinner er sårbare, spesielt hvis de er på egenhånd.

Dorigny: Migrasjonens ansikt har endret seg de siste seks månedene. Det har vært flere familier som har flyktet fra Irak, Afghanistan og Syria, og blant disse familiene er halvparten av befolkningen kvinner med sine barn. De er på en måte bedre beskyttet enn før, for når familien flytter, er det hele familien med faren, brødrene og sønnene.

Kvinner er potensielt ofre i sine hjemland, mens i transitt og etter ankomst. Hva kan gjøres for å bedre beskytte dem?

 Honeyball: Det er viktig å øke bevisstheten. Folk trenger å vite at dette skjer. Den slags press kan føre til forbedringer. Vi må sørge for at sentrene der de ankommer blir kjøre skikkelig.

Visste du bli kjent med disse kvinnene og finne ut hva som skjedde med dem?

Dorigny: Det jeg opplevde i desember og januar er at folk bare krysse: du ser dem forbi, kommer og drar. De fleste av dem snakker ikke engelsk. Mangelen på oversettere er et problem i alle disse transittleirer.

Honeyball: Mange av disse menneskene snakker regionale dialekter, som er vanskelig å oversette. Det er mangel på folk som kan gjøre det. Oversettelse er helt avgjørende, og noe vi kanskje burde gjøre mer om.

Dorigny: Blant kvinnene jeg har fotografert bare kommer fra Tyrkia med båt var det mange gravide kvinner. Mange av dem kommer og besvime på stranden, fordi de er så redd og stresset. Andre har små babyer i armene. Du ser hva som skjer på den greske og FYROM grensen til tusenvis av mennesker sitter fast der. Kvinner er i fare fordi det er tusenvis av mennesker blandet opp med ingen organisasjon.

Hvilke fasiliteter og tjenester skal medlemslandene sørge for kvinner?

Honeyball: Rådgivning er helt avgjørende for kvinner som har blitt traumatisert, men også språktimer og barnepass, fordi ikke alle kvinner vil at barna deres skal høre hva de har å si i for eksempel deres asylintervjuer. Vi trenger også kvinnelige intervjuere og oversettere. Mange av disse kvinnene ville bare ikke si hva som er nødvendig å si med en mann tilstede. I sentrene er det behov for separat sanitæranlegg og et skille mellom menn og kvinner, med mindre det er en familie som ønsker å være sammen. I et av de store sentrene i München jeg har besøkt, var det faktisk en kafé for kvinner, et "kvinnerom".

Dorigny: Jeg har fotografert det. Jeg har tilbrakt en dag der og kvinner der elsker kafeen.

Honeyball: Jeg tror det er bare om å være litt følsom. Disse tingene er ikke så vanskelig å gi.

Fru Dorigny, du velger veldig alvorlige emner for rapportene dine. La du deg selv som fotograf påvirke av dine personlige følelser?

Dorigny: Flere og flere i min karriere jeg velger historiene jeg ønsker å dekke, og jeg ønsker å dekke disse spørsmålene fordi jeg føler bekymret, jeg føler involvert og jeg føler at jeg bør tilhøre denne bevegelsen av mennesker som prøver å forandre ting. Vi arbeider hånd i hånd, Mrs Honeyball på politisk nivå og meg rapportering på denne situasjonen.

Kvinner står overfor integreringsproblemer og opplever diskriminering, selv etter at flyktningstatus er innvilget. Hva kan gjøres for å lette deres sosial inkludering?

Honeyball: .De trenger virkelig å være forberedt på integrering. Det betyr språk- og ferdighetstrening. Noen av dem vil tydeligvis ha jobbet før, men jeg tror ganske mange kvinner ikke har gjort det, så det er et stort spørsmål om å forberede kvinner på sysselsetting hvis det er det de vil gjøre.

Dorigny: Det ville være et annet prosjekt for å dokumentere livet i sentrene og hvordan flyktninger integreres i landet. Tilgangen til steder der ting skjer [asylmottak etc] blir svært vanskelig for journalister. Vi blir forhindret fra å vitne i denne saken.

Del denne artikkelen: