En poet for folket: Datters bok om Faiz Ahmed Faiz lansert i Brussel

En bok basert på brevene den anerkjente pakistanske poeten Faiz Ahmed Faiz sendte til sin datter er lansert i Brussel. Moneeza Hashmi (bildet) 'Samtaler med faren min - Førti år senere, svarer en datter, fremkaller et kjærlig, men likevel nødvendigvis fjernt forhold til en poet, journalist og menneskerettighetsaktivist, som utholdt perioder med fengsel og eksil, skriver politisk redaktør Nick Powell.

"Ikke et memoar, ikke en katarsis, ikke en biografi, men en samtale vi aldri hadde", var hvordan Moneeza Hashmi beskrev sin bemerkelsesverdige bok om faren sin ved lanseringen i Brussel. Seremonien ble organisert av Pakistans ambassade, i samarbeid med European Literary Circle, som en del av dens aktiviteter for å markere 75-årsjubileet for Pakistans uavhengighet.

Faren hennes var den legendariske poeten Faiz Ahmed Faiz. Han ble beskrevet av Pakistans ambassadør i EU, Dr. Asad Majeed Khan, som en av de største dikterne på urduspråket, med et unikt litterært fokus på grunnleggende friheter, demokrati og arbeidsrettigheter, samt politisk og sosial likhet.

Moneeza Hashmi sa at den varige populariteten til farens poesi var fordi den ble skrevet for folket og for folket. Hun beskrev hvordan han ganske enkelt skildret vanlige folk, men forvandlet dem "i den vakreste stilen av klassisk poesi".

Arrangementet inkluderte opplesning av noen av Faiz Ahmed Faiz sine dikt, både i urdu og i engelsk oversettelse. Hvis oversettelsene ikke fullt ut kunne formidle originalens skjønnhet, illustrerte de hvordan poesien snakket til folket.

Et sitat var:

«Selv om du har lenker på føttene,

Annonse

Gå. Vær fryktløs og gå'.

En annen oppfordret også til tapperhet og frimodighet:

'Snakk fordi sannheten ikke er død ennå,

Snakk, snakk, hva du enn må snakke'.

Moneeza Hashmi sa at hun ble rørt til å skrive boken for å projisere faren sin ettersom bare hun og søsteren kjente ham. Den er basert på de mange brevene og postkortene han sendte til henne under deres lange separasjonsperioder på grunn av hans aktivisme, fengsling og eksil i Libanon.

Hennes samtidige svar går tapt, men hun svarer på nytt, nesten førti år etter hans død og med alt perspektivet hennes eget liv og karriere har gitt henne. (Hun jobbet for Pakistan Television i over fire tiår, og trakk seg som den første kvinnelige programdirektøren).

Moneeza Hashmi skriver om faren sin som "personen nærmest meg mens han levde og til og med etter at han dro", men hun illustrerer også smerten ved separasjon, med hennes anger over manglende tilknytning til ham i løpet av livet. "Og så jeg tenkte å fortelle ham alt jeg skulle ha delt med ham da og siden."

«Årene i mellom spiller ingen rolle. Avstandene mellom har ingen betydning, fortsetter hun. «Det er en datter som snakker til faren sin. Et bånd som ikke endres med tid, grenser eller berøring. Det er en forbindelse hinsides det fysiske. Det handler om tanker som smelter sammen, om ånder som flettes sammen, om kjærlighet som omfatter alt».

Vakkert skrevet, 'Samtaler med min far - Førti år på en datter svarer', er også vakkert illustrert med originale brev, postkort og fotografier. Den er utgitt av Sang-e-Meel Publications og er i salg i Belgia for €20.

Del denne artikkelen: